Seilasen over fra Martinique
Pappa dro hjem. Det har vært helt fantastisk med besøk. Det virker som om han har storkost seg, og vi setter uendelig stor pris på at han reiste hele veien for å komme på besøk. Han har hjulpet til både med seilbåten og Leon, og vi har fått en kjærkommen avlastning.
Selv om Mette og Merethe bor på land så ville vi gjerne ta de med på en seiltur. Ettersom ingen av de har noe seilererfaring ville vi ta en stille og rolig dagstur. Vi satte kursen mot Marigot Bay. Vannet var flatt og fint, godt i le av øya. Det blåste akkurat passe til at vi gjorde fint fart, med behagelig lite krenging. Marigot Bay er en smal bukt med ankringsmuligheter på hver side og passasje for båter i midten. Det blir relativt fort grunt inn mot land, så det var til tider litt stressende å finne ut hvor langt inn vi kunne gå uten å gå på grunn, men samtidig ligge langt nok inn så vi ikke lå midt i farleden som går igjennom sundet. Det er spesielt kronglete ettersom vi som kjent ikke har en fungerende dybdemåler. Det lå også en del andre båter, så å finne en egnet plass var utfordrende. Det var også flere småbåter som skulle selge oss saker og ting før vi engang hadde fått ankret.
Seilasen tilbake utgikk, da det var fullstendig vindstille. Vi motret derfor tilbake til Rodney Bay.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar