Fra Koh Jum tok vi langhalebåt og ferje. Ferjen var ganske trang og smekkfull av folk. Det var to dekk inne i båten hvor man kunne sitte. Vi valgte å holde oss på det øvre. Der var det i det minste noen vinduer å krype ut av, dersom det skulle skje en ulykke. Vi har med egne vester til barna og det er vi glade for på båtturer som denne.
Thailand er jevnt over veldig turistvennlig og velorganisert. Under fergeturen sørget billettøren for transport videre fra ferjen til hoteller. Folk som skal samme sted settes i samme bil. Da vi etter ca. to timer nærmet oss målet, var det første vi så under innseilingen to digre skilt hvor det sto: "SNUS". Velkommen til Lille-Sverige.
Ved ankomst er det som regel Emil som har oppgaven med å lempe all bagasjen hit og dit. Han er jo tross alt den sterkeste av oss. Iselin tar begge ungene og finner en skyggefull og stille krok. All bagasjen var stablet mer eller mindre oppå hverandre på akterdekket. Vi hadde noen løse gjenstander som vi hadde puttet i badebaljen vi hadde kjøpt til Ellie. Etter å ha rasket sammen bagasjen, lempet den oppå taket til en songtaew, og fått den av igjen ved hotellet, oppdaget vi at det hadde sneket seg med et lite tøynett oppi badebalja. I nettet lå det snorkel, maske, sarong og en dunk med veldig god hvitvin! Hurra for oss, men uff så leit for de som sannsynligvis skuffede og slukørede kom frem til sitt hotell uten dette nettet. Med en kartong med hvitvin kunne Emil og Iselin kose seg med et nydelig glass hver kveld under hele oppholdet.
Vi bodde rett ved stranden Klong Dao, på Sunset Villa. Begyggelsen er kun én etasje, og rommene ligger i to rekker vendt mot hverandre og på tvers av stranden. Mellom stranden og de første rommene, ligger restauranten So Good. Rommene er ganske nybygde, visstnok bare ett år gamle. Leon syntes det var veldig stas å sove i overkøya. Selv om rommet vårt lå rett bak baren og kjøkkenet, så var det stille og rolig på kvelds- og nattetid.
Det er veldig mange svenske både turister og fastboende på øya, og hovedgrunnen til at vi dro innom denne øya var den svenske barneklubben. Ettersom vi skal være borte så lenge, tenkte vi det ville være fint for Leon å leke med andre barn på samme alder som snakker noenlunde samme språk, en liten periode. Barneklubben Sanuk holder til på naboresorten, Southern Lanta resort. Leon deltok tre timer hver morgen i fem hverdager. Gruppen var på åtte barn og to voksne. De hadde morgensamling hvor de lærte litt thai og ellers lekte for det meste i et lekerom, hvor de hadde mange nye spennende leker.
Koh Lanta er vel ikke vår favorittøy i Thailand. Det er en travel øy, med masse bil- og mopedtrafikk, barer, restauranter og butikker. Det er en ganske stor øy og for å komme seg rundt trenger man bil eller moped. Trafikken er helt galematias - forbikjøringer skjer på begge sider og bruk av blinklys er mer eller mindre fraværende. Vi tok allikevel motet til oss og leide bil under hele oppholdet av eieren av Sunset Villa. En av kjøreturene gikk til gamlebyen på Koh Lanta. Det er en hyggelig gate med hus på påler over vannet. Det er også derfra de fleste båtturer ut til de omkringliggende øyene går fra.
Vi dro på båttur fra gamlebyen noen dager senere. Da snorklet vi og tittet på fiskene. Vi stoppet ved Koh Ngai Paradise resort. Det er et veldig hyggelig sted med en fin strand, men dessverre var det stikkedyr/sjømaur i vannet. Badingen ble derfor en heller kort affære.
Det flotteste på turen var en delvis undersjøisk grotte som førte gjennom fjellet og inn til en strand. Svømmeturen er på ca. 80 meter. Når det er høyvann står inngangen til grotten under vann, men når det er lavvann kan man svømme gjennom hele grotten uten å måtte dykke. Det sies at pirater mellomlagret fangsten fra plyndringene sine inne ved stranden. Denne historien fascinerte Leon, da han er veldig opptatt av pirater, sjørøverskuter og Kaptein Sabeltann om dagen.
Vi syntes svømmeturen gjennom grotten, som gjør en sving på midten, slik at det er helt mørkt inni på et tidspunkt, var en spennende opplevelse. Spesielt Leon var ganske spent og gira. Emil, Iselin og Leon svømte med redningsvest, mens Ellie svømte i baderingen sin. Hun syntes det ble litt skummelt da det halvveis ble helt bekmørkt, men med én gang vi kom rundt svingen og hun så utgangen og lys, så var hun ivrig igjen.
Langhalebåter er ikke akkurat stillegående fartøy. Det dunker og slår fra motoren så hjemreisen ble relativt slitsom. I alle fall for Emil som holdt seg våken hele turen. Han følte seg halvt døv da vi var tilbake igjen.
Vi fikk tips om at Rattana Resort and Waterpark var et morsomt sted å besøke med barn. Det ligger på den norlige delen av Koh Lanta, som forbindes med Koh Lanta med bro. Det var en kjapp 10 minutters kjøretur fra resorten vår. Rattana Waterpark ligger midt i ingenmannsland og vannparken består av flere oppblåsbare basseng og vannsklier. Leon syntes det var kjempegøy der. Ellie var litt for liten til å ha så mye glede av fasilitetene. Hun badet litt, men sov mesteparten av oppholdet i skyggen. Anlegget virket rent og velholdt og vi hadde til tider hele anlegget for oss selv. Det er vel mye på grunn av beliggenheten, vil vi tro.
Ved inngangen til parken var det to store statuer. Det var til Leons store glede Spiderman og Hulken. I de påfølgende dagene maste Leon om å få dra tilbake til Rattana. Prinsen befalte, og vi dro tilbake.
De kulinariske erfaringene vi har gjort så langt på reisen har ikke vært verdt å skrive hjem om. Men på Koh Lanta fant vi et unntak - Kunda vegetarrestaurant. Det er et veldig hyggelig sted, trukket tilbake fra den trafikkerte og støyende veien. Restauranten er innredet nesten som en grønn oase, og maten er nydelig! Anbefales på det varmeste.
Ved to anledninger dro vi til Phra Ae-stranden eller Long Beach. Vi endte begge gangene opp med å slå oss ned ved Lym's Bar & Restaurant. Der var det flere trær som ga skygge og feste for å henge opp hengekøyen samt små bambuspaviljonger hvor man kunne ligge og slappe av. Menyen var også god her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar