Port Elisabeth på Bequia er en hyggelig havn med fine strender og en lang strandpromenade langs med hele vannkanten. Der ligger det caféer og restauranter på rad og rekke. Det var mange båter i bukta når vi ankom, men den er ganske stor så ankringen gikk enkelt for seg. Iselin var som vanlig litt stresset på grunn av den manglende dybdemåleren.
Branntilløp
En morgen da vi skulle spise frokost satt Emil oppe i cockpiten, men s Iselin forberedte mat nede i båten. Da sa Emil: "hva er det som lukter så rart? Det lukter brent". Iselin var enig og mente det luktet brent plastikk. Emil sa forundret: "Driver de å brenner søppel her altså? Forpester lukten for andre? Jævla u-land!" Brått utbrøt Iselin: "Det ryker ut fra cockpiten jo! Det er her det brenner."
Det viste seg at det var sensoren til bilgepumpen som hadde smeltet der under dørken. Heldigvis at vi var hjemme da det skjedde, ellers hadde eventyret brått tatt slutt.
Skotske besteforeldre
Til vår store glede oppdaget vi en dag at de hyggelig menneskene på den skotske båten Ventoso kom tøffende inn i bukta og ankret opp et par båter utenfor. Vi traff John og Janet for første gang på Trinidad, hvor de også var på land. De dro til Grenada noen dager før oss, hvor vi traff de igjen i Prickly Bay, men vi har ikke sett de siden da.
Vi kastet oss i jolla og dro over for å gi dem en ankerdram. Vi hadde flere hyggelig stunder sammen, både med lunsj og middager. De er kjempebegeistret for Leon og kaller seg selv bare hans skotske besteforeldre. De har en sønn som bor i Oslo, og vi gleder oss til å treffe dem igjen når vi er hjemme.
Franske sjøfolk
John er også oppgitt over franskmenns sjømannskap. En ettermiddag Iselin og Leon var på besøk hos dem kom det en tysk og en fransk båt som begge la seg kloss inntil Ventoso. John sa rolig at han har jo stålbåt så kræsjer vi er det verst for dem. Morgen etter skulle begge båten legge seg nærmere stranden. Tyskeren ankret opp uten problemer, mens franskmannen holdt på i mange timer for å klare å ende opp ved siden av kompisen sin i den tyske båten. Ankeret gikk opp og ned utallige ganger, og John hadde underholdning hele formiddagen.
Samme dag kom en fransk charterbåt og kastet ankeret to meter fra båten vår, til tross for god plass ellers i bukta. Iselin sto på dekk og sendte sinte blikk. De ble heldigvis bare noen timer for å bade og dro så videre igjen.
Regatta
I påskedagene er det en årlig begivenhet i Admirality Bay med regatta. Da er det mange ulike kategorier, men den mest spesielle er den med de lokale båtene. Det er ca 20 fots seilbåter uten kjøl. De lemper derfor sandsekker rundt i båten når de slår. Fordelen med å ikke ha kjøl er at man kan dra seilbåten rett opp på stranda.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar