Kamon Villa
Iselin hadde funnet overnatting til oss på AirBnB. Det var et sted som heter Kamon Villa og ligger ved Choeng Mon Beach. Kamon Villa er en samling feriehus som eies av en belgier. Det er syv hus som deler en hage og et svømmebasseng. Huset vi hadde leid lå rett ovenfor bassenget. Vår nærmeste nabo var et eldre, engelsk par. De satt stort sett på trammen sin oppslukt av sine telefoner når de var i huset. På for- og ettermiddagen var de på tur. Gubben virket litt sur, men kjerringa var hyggelig.
I tillegg bodde det et ukrainsk par med en ni måneder gammel gutt i et av de andre husene. Kona så ut som en supermodell fra Øst-Europa, der hun svinset rundt i høye hæler og klær med gullpaljetter på.
Vi hadde stor glede av svømmebassenget. Ellie syntes det var litt kaldt til å begynne med, men etter et par dager hadde hun vendt seg til temperaturen. Leon badet masse og ble veldig trygg i vannet etter hvert. Nå er det nok ikke lenge til han kan svømme. Like ved bassenget var det et stort tre som ga velsignet skygge.
Kunsten å tilberede egen frokost
Siden huset hadde kjøkken, tenkte vi at vi ville spise frokost i huset. Vi gikk optimistiske i vei på leting etter en dagligvarebutikk. Ved Choeng Mon Beach hadde vi valget mellom Family Mart og 7-Eleven. Begge stedene hadde kun et lite utvalg av frokostmatvarer og kun pulverkaffe. Vi gikk slukøret hjem med fire ørsmå beger med yoghurt og en pose müsli (som faktisk viste seg å være ganske god).
Det ble til at vi dro på tur til Tesco Lotus. Det er en diger matbutikk på et kjøpesenter. For å komme oss dit tok vi en songtaew. Det er en pick-up, hvor man sitter på benker på lasteplanet. Nærmere tretti minutter humpet og ristet vi av gårde til matbutikken. Der hadde de et stort utvalg av det meste man kunne ønske seg. Vi dro fornøyd tilbake til huset igjen med handleposene fulle av filterkaffe, en stor bøtte med gresk yoghurt, ferskpresset juice og det som vi trodde var grove pølser, men som viste seg å være de rareste pølsene vi noensinne har trøkka i trynet - forestill deg en stang med dårlig ribbesvor som smaker som smågodt.
Na Mueang 1-fossen
Fosser og vannfall med mulighet for bading er en stor favoritt hos oss. Den ene dagen benyttet vi oss av NaviGo, som er Koh Samuis svar på Uber, for å komme oss til Na Muang 1-fossen. Det er to fosser som heter Na Muang, og nummer 1 er den som det visstnok er enklest å komme seg til. Tilgjengelighet er viktig når man reiser med små barn.
Fossen var bare noen få minutters gange fra parkeringsplassen der vi ble sluppet av. Lokale hadde satt opp bodene sine og solgte kunst, klær, souvenirer og mat. Fossen var ikke spesielt spektakulær. Den var kanskje 25 meter høy, men vannføringen var ikke særlig stor og vannet falt ikke fritt særlig langt. Bassenget ved bunnen av fossen var derimot stort, og man hadde god plass til å svømme rundt. I tillegg var det mange store steiner som Leon og Emil klatret rundt på. Ellie frydet seg i småkulpene, men ettersom vannet var litt kjølig ble det ikke så lange badeseansen for jentene.
Ved parkeringsplassen der alle turbilene stopper med turister som skal til fossen, var det mulig å ri på elefanter. De stakkars dyrene hadde det opplagt ikke godt. De sto og vugget frem og tilbake og så veldig stresset ut. Det var spesielt trist å se en babyelefant stå fastlenket og kaste hodet fra side til side. Iselin pratet med noen andre turister som sto og syntes synd på elefantene, og de hadde hørt at det nylig hadde åpnet en mer etisk elefantpark på Koh Samui.
Samui Elephant Sanctuary
Iselin undersøkte på facebook og fant Samui Elephant Sanctuary, som da bare hadde vært åpent i to uker. Man måtte bestille besøket på forhånd, og lørdag ble vi hentet med bil og kjørt til området der elefantstedet ligger. Først fikk vi en kort presentasjon om Samui Elephant Sanctuary og hva de står for, og så litt informasjon om hva de stakkars elefantene som brukes som turistfelle må gjennomgå. Opp til 30 runder på én dag må en elefant bære folk med en slags stålsofa på ryggen. Noen elefanter stryker med av skadene de får på ryggen.
Etterpå fikk vi mate elefantene med bananer og en slags bløt grøtball, før vi ruslet rundt på området sammen med elefantene. Foreløpig har de kun tre elefanter, men de håper å kunne kjøpe fri flere elefanter fra kjettinger, kjepper med spisse kroker og turistbæring i fremtiden.
Strandliv
Hovedaktiviteten på Koh Samui er strandliv. Så de aller fleste dagene var vi på en eller annen strand på øya. Choeng Mon Beach var stranden vi var oftest på. Den lå jo nærmest villaen vår. Det er langgrunn strand med finkornet sand, og det er mange restauranter med solsenger og parasoller. Barnevennlig og fin.
Like ved Bophut Beach ligger et område som kalles Fisherman's village. Her går det en smal og trivelig gate med butikker, restauranter og massasjesteder på begge sider. Parallelt med gaten ligger Bophut Beach.
Maenam Beach er også en fin strand som kan anbefales et besøk.
Marked
På onsdageskvelder er det et lite gatematmarked midt i Choeng Mon. Det står at det er et flytende marked på skiltet, men det er kun sto små kanoer på en bitteliten dam. Alle de andre matbodene er på land. Så at det er et flytende marked er en ørliten overdrivelse. Men trivelig er det allikevel!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar