Fra Koh Samui, som ligger på østkysten av Thailand, gikk turen over til vestkysten. Første øy på reiseplanen var Koh Yao Noi (KYN). Det ble ganske mange reisemidler og først ut var taxi til flyplassen. Samme dama som plukket oss opp ved ankomst kom og kjørte oss til flyplassen.
Flyplassen på Koh Samui er nok en av de fineste vi har vært på. Den er åpen - man rusler på gangveier i friluft som oppleves som hyggelige gater med små butikker og kafeer. Den er veldig frodig og har til og med en elv som renner igjennom. Toalettet hadde et digert akvarium.
Det var en kort flyreise på en times tid over til Krabi. Her ble vi hentet av en forhåndsbestilt taxi, som hadde med bilseter til begge barna. Vi måtte dog montere setene selv, men de hadde i alle fall fått med seg seter i passende størrelse. Videre var det en times biltur fra flyplassen til ferjeleiet.
Og herfra tok vi som eneste turister en langhalebåt over til Koh Yao Noi. Vi ankom ferjeleiet på den sørlige enden av KYN hvor verten vår, Mr. Bao, ventet på oss, og det var klart for siste etappe for dagen. Det var en pick-uptaxi som kjørte oss hjem til Mr. Bao. Fem etapper og en dag senere var vi endelig fremme!
Homestay hos Mr. Bao
Vi ankom hjemmet til mr. Bao veldig optimistiske og gledet oss til eventyr på en øy som er mer rolig og urørt av masseturismen enn det Koh Samui er. Mr. Bao kunne stolt vise oss det som skulle være vår residens de neste ti nettene. Det var en hytte på stylter med svært enkel standard. Det var kun vifte, men god lufting ettersom det var store sprekker mellom gulvplankene. Til Leons store fortvilelse var det bare kaldt vann i dusjen. Vi hadde en dobbelseng på deling til hele familien. Iselin og Ellie fikk dobbeltsenga, Emil ble forvist til en tynn madrass på gulvet, og Leon campet i reiseteltet sitt. Etter at alle hadde lagt seg var det ikke mer gulvplass i hytta. Intimt og trivelig, tenkte vi...
Da vi skulle legge oss var det kokvarmt! Vi guffa på med vifta uten det det påvirket temperaturen i koja nevneverdig. Det krydde av flyvemaur rett utenfor, så alt lys måtte skrus av. Vi krøyp inn under myggnettingene og la oss for å sove. Morgenen etter fresa Iselin at det kun ble med denne ene natta - "Dette gidder jeg ikke!". Emil var dog fortsatt optimist og mente vi skulle prøve å utbedre soveløsningene før vi flyttet på oss. Så ved å få en ekstra vifte, flytte om på myggnettinger, og også få låne en vannkoker av Mrs. Bao så barna fikk varmt vann i badebalja, bestemte vi oss for å bli.
Tuk-tuk
Etter tips fra Iselins søster, Veronica, fant vi ut at vi hadde lyst til å leie en tuk-tuk. Mr. Bao mente det ville være vanskelig å få tak i en utleietuk-tuk, men ved hjelp av kart oversendt fra Veronica dro vi på ekskursjon. Vi dro til utleiesjappa, men ettersom de ikke fikk henvendelser om dette så ofte så måtte de dra og hente tuk-tuken.
De fleste farter rundt på mopeder, men for en familie på fire er ikke det et særlig godt alternativ. Noen minutter senere kom de kjørende med gliset. Det viste seg at det var noe galt med startmekanismen så etter noen reparasjonsforsøk endte det med at de skulle levere tuk-tuken hjemme hos Mr. Bao dagen etter. Som lovet ringte de Emil da tuk-tuken var klar til levering. Vi var på kafé i landsbyen, så Emil hjorta avgårde i forveien for å møte de, mens resten av gjengen ruslet sakte hjemover. Som vanlig var det Iselin som var utpekt til å være "designated driver". Vi hadde ikke kommet mer enn noen få kvartaler da vi plutselig så en parkert moped fly i været. En tuk-tuk hadde kjørt rett inn i siden på den så den veltet. Iselin tenkte lettet: "Huff, det kunne jo vært oss, men heldigvis er jo ikke vår tuk-tuk ute og kjører". Men den gang ei... Ut av tuk-tuken klev Emil lettere stressa. Iselin måtte virkelig ta seg sammen og svelge irritasjonen. Noen lokale damer kom styrtende til og ikke lenge etter kom eieren spaserende - en lokal dame i 50 åra. Etter litt gestikulering og forsøk på forklaring fartet hun avgårde til nærmeste verksted. Få minutter senere kom hun tilbake og kunne fortelle at reparasjonen kom på 200 bath. Noe som ikke er mer enn 50 kroner. Og med det var Emils tuk-tukkjøringskarriere over.
Tuk-tuken ble dog flittig brukt. Vi var utpå tur hver eneste dag. Turene med tuk-tuk gav både skygge og ventilasjon, noe som var kjærkomment både for liten og stor. Eneste ulempen var at begge barna ofte sovnet mens vi kjørte. Det høres jo egentlig ganske ideelt ut. Men vel fremme var Iselin ganske sliten etter kjøringa (og også litt short på søvn etter nattamming) og klar for å ta seg en hvil, mens barna var ferdig uthvilt og klare for eventyr.
Å friste med tuk-tukkjøring var faktisk den beste motivasjonen for å få Leon med ut på tur. I blant dro Iselin og Leon bare på rånetur i nabolaget fordi han så gjerne ville kjøre tuk-tuk. Det bor tydeligvis en liten skjetving i fyren, og Iselin har jo god trening fra ungdomsåra med oppvekst på bygda.
En av turene våre gikk til Long Beach. Vi måtte parkere tuk-tuken par hundre meter fra stranda, og Leon var klar på at han skulle bli igjen og fange tyver som prøvde å ta tuk-tuken. Iselin, Emil og Ellie gikk av gårde mot stranden, men vi hadde ikke kommet rundt første sving før vi hørte Leon hyle. Emil gikk tilbake på stien og ropte: “Har du fanget noen tyver, Leon?”
Da Emil møtte ham hadde han kommet etter på stien og var i gang med å tørke tårene. Emil spurte igjen om han hadde fanget noen tyver, men han svarte at det hadde han ikke. Så Leon gikk tilbake i tuk-tuken, og Emil labbet av gårde mot stranden igjen. Emil kom ikke mye lenger enn ved første forsøk før han igjen hørte Leon hyle: “Mamma! Pappa! Uæææh!" Emil snudde og sprang tilbake mens han igjen ropte om Leon nå hadde fanget tyver. Da Leon fikk øye på Emil tørket han tårene fort og svarte at han nå hadde fanget tyver. Han hadde kjørt på dem og de lå under tuk-tuken. Emil tok hånden hans og de spaserte videre på stien mot stranden. Leon er søt og tapper.
Øytur med svogeren til Mr. Bao
Vi var ved to anledninger på langhalebåttur, begge med svogeren til Mr. Bao som kaptein. Den første skulle egentlig være en fisketur, men på grunn av mye vind og litt røff sjø utgikk fiskingen. Vi dro derfor bare over til Koh Nok, som er en fin, liten øy hvor man kan gå opp til et utkikkspunkt.
Det er en ganske bratt sti oppover, men flott utsikt når man først har kommet seg opp. Iselin og Leon tok turen opp, mens Emil og Ellie hang på stranda.
Den andre var en øytur. Første øy var Koh Han Tu, med digre stalakitter som hang ned fra fjellveggen. Det var veldig fascinerende å se. Geologien til øyene som stikker opp av havet her er i det hele tatt veldig fascinerende, og det hadde vært gøy å vite mer om dannelsen av øyene.
Andre øy var Koh Phak Bia. Der snorklet Emil litt, mens vi andre gravde i sanden. Det er veldig langgrunt rundt flere av øyene, og det var flere morsomme fisker som svømte rundt. Stranden var stor og det føltes ikke trangt på tross av at det lå flere langhalebåter ved stranden.
Før vi dro videre til Koh Lao Lading stoppet vi ved en øy hvor det ikke var lov å gå i land, men hvor det var en bratt vegg under vannet. Der var det stappfullt av langhalebåter og snorklende turister. I vannet kunne man titte på fiskestimer, men selve veggen så ganske død ut. Det så ut til at det har levd koraller der før, men nå var det dessverre bare levninger igjen av dem.
På Koh Lao Lading var det en vakker strand med høye fjell på hver side som sørget for at stranden lå i skyggen. Langs med hele stranden lå langhalebåter og motorbåter. Helt i enden av stranden var det avgrenset et lite område med gule bøyer, der det var trygt å svømme og snorkle. Det var veldig mye mennesker på stranden, og to ulike turoperatører holdt på å duke opp lunsj til gruppene sine.
Vi dro videre til Koh Hong hvor vi spiste lunsj på stranden. På samme øy er det en stor lagune med grunt vann så etter lunsj tøffet vi dit. Hele familien badet og koste seg i en skyggefull del av lagunen før vi satt kursen for Koh Yao Noi igjen.
For å veldig kort oppsummere Koh Yao Noi. Det er en rolig øy med lite trafikk. Det er fint for en småbarnsfamilie på tur. Det er egentlig bare et område det er en del turister og det er langs østkysten, hvor det er sandstrender. Det er i tillegg et lite sentrum med noen få butikker, kiosker, minibank og restauranter. Et besøk til denne øya anbefales på det varmeste. Skal vi noen gang tilbake hit ville vi valgt å bo lang stranden på østkysten av øya.
