Mayreau - Tobago Keys

Sailine Bay er et knøttlite sted med noen få restauranter og en liten klynge med hus. Vi hadde litt søppel å kvitte oss med og det viste seg at søppelhåndteringen foregår ved at alle kaster søpla si i det samme store hullet. Med ujevne mellomrom fyrer de opp og brenner det. Det var derfor iblant en svak eim av søppel i lufta ved ankringsplassen.

Vi traff igjen på en hyggelig nederlender, Rudi, som vi første gang møtte på Trinidad. Over et par øl ombord på Actuaria avtalte vi å slå følge over til Tobago Keys neste dag.  Det er en del rev å være obs på på vei inn til ankringen ved Tobago Keys og Rudi har alt mulig av fancy navigasjonsutstyr, så vi følte det ville være trygt å følge i hans kjølvann.

Vi dro avgårde sammen neste morgen. I det korte strekket over, 3-4 nm, fulgte vi hans led, men på vei inn til ankringen ville kaptein Emil heller gå nedenfor Petit Bateau enn mellom Petit Bateau og Petit Rameau. Iselin ble igjen en liten stressball og leste av posisjon på GPS'n utallige ganger før vi trygt kunne kaste anker i vakre Tobago Keys. Her nøt vi late dager med rusleturer på øyene, snorkling og bading. Tobago Keys er utrolig pent med azurblått hav, kritthvite strender og svaiende palmer - Karibien som man kjenner det fra postkort. Det er kun to steder å få kjøpt et måltid her.  Det er bare et par bord på hver av de og besøk må avtales på forhånd.

Crewless på Clifton, Union Island

Seilasen fra Hillsborough, Carriacou til Clifton, Union Island var en kun 7 nm og gikk kjapt og greit. Denne gangen var det ankermanueveret som bød på utfordringer. Clifton er en trang havn med rev på alle kanter og mange båter. Emil kjørte stødig rundt Roundabout reef og opp blant alle båtene og vi fant omsider et passende sted å droppe ankeret. Da vi hadde droppet ankeret skulle Emil teste om det satt og satte båten i revers. Det satt helt til han satt båten i nøytral igjen, da dragget vi. Så da var det bare å forte seg å få inn ankeret igjen for å forsøke på nytt. Ved andre forsøk endte vi opp for nærme en annen båt, men ved tredje forsøk var vi endelig fornøyde. Emil hoppet i vannet og sjekket at ankeret lå som det skulle, noe det heldigvis gjorde. Underveis i ankringen hadde Emil oppdaget at reversen ikke lenger fungerte. MekanikerEmil måtte tilkalles!

Clifton er en liten småby med fargerike hus og smale gater. Maria gikk i land her, mens fam. Huster Eng valgte å dra videre etter et par netter.

Ankermanueveret når vi skulle dra var om mulig enda mer kronglete enn da vi ankom. Båten var ferdig ryddet og vi var straks klare til å dra da en fransk seilbåt ankret opp rett over vårt anker og mannskapet forsvant rett i land. Vi bestemte oss for å dra allikevel, og begynte å sveive inn ankerkjettingen. Sakte ség vi nærmere og nærmere den franske båten. Til slutt var vi så nærme at Iselin måtte klemme imellom en fender og dytte unna så godt det gikk med båtmannshaken. Emil stormet frem for å hjelpe til. Vår båt var på vei over deres kjetting og vår egen lå bakover under vår egen båt. Vi tenkte med gru på hva som kunne skje med propell og kjøl. Med ett kom Emil på at han hadde løpt frem til baugen og fortsatt latt båten stå i gir. Han løp tilbake og fikk den i fri. På tur byttet vi på å dytte den andre båten unna og å vinsje inn ankeret, mens Leon satt fastspent i setet sitt og skrek av full hals, selv med ren bleie, full mage og nysovet kropp. Hele gjengen var stresset. Endelig dukket ankeret opp i overflaten og smatt inn i ankerrommet. Vi kunne starte å snirkle oss zikk-zakk ut av havnen mellom alle båtene og revene, heldigvis uten skader hverken på vår eller deres båt. Phuuu... Seilturen over til Saline Bay, Mayreau var en kort etappe på kun 3 nm. Den var heldigvis rolig og fredelig, så skuldrene kunne senke seg igjen.

Hillsborough, Carriacou

Hillsborough er et hyggelig, lite sted med koselige kafeer og restauranter. Vi hadde planer om å gå til Tyrrel Bay, men endte opp å spise en lang lunsj på en liten lokal sjappe.  Det var et lite gult hus,  hvor en middelaldrende dame hadde åpnet restaurant i huset sitt. Det var kun en rett på menyen og det varierte utifra hva hun følte for å lage den dagen. Nydelig mat og hyggelig sted. Vi ruslet over gata til stranden og Leon storkoset seg i vannet som vanlig.

Dagen etter  (17. mars) feiret vi Iselins bursdag! Iselin fikk derfor velge dagens aktivitet og vi pakket jolla og tøffet ut til Sandy Island. Der lå vi og sløvet i skyggen, og snorklet og badet. Iselin, Emil og Leon kom i snakk med mannskapet fra en annen båt. De hadde også en liten baby med på seilas og Leon fikk en lekekompis for noen timer. De skal seile samme vei som oss så forhåpentligvis møtes vi igjen oppover øyene. Dagen ble avsluttet på Bogles Round House. Det er en veldig koselig restaurant, som anbefales på det varmeste. http://www.boglesroundhouse.com

Maria sjekket oss ut, mens Iselin og Emil gjorde skuta seilklar for neste etappe. Neste stopp er Union Island, som er den sørligste øya på St. Vincent & the Granadines. 

Bilder kommer når pc'n finner strøm.