La oss introdusere damen som vi forhåpentligvis skal plaske rundt med her i Karibien. Hennes navn er Actuaria og hun er 39 fot lang. For Emil var det et gledelig gjensyn etter 9 år fra hverandre, mens Iselin og Leon traff henne for første gang. Hun har ikke kjent vann på kjølen på 16 år, så det er spennende hvor mye arbeid som skal til for å få henne sjødyktig igjen.
Emil satte igang med godt mot! Han fikk tatt av plastikkbeskyttelsen og skuret båten rent utvendig den første dagen. Leon og Iselin kom og hjalp til de neste dagene. Leon bidro med sitt gode humør og Iselin med skurefilla.
Etterlengtede forsterkninger kom tidlig i februar. Maria, en venninne av Iselin, ankom midt på natten den 3. februar. Hun er på langreise og fløy inn fra Mexico City for å være sammen med oss noen uker. På kvelden samme dag kom Laszlo. Emil skulle hente han på flyplassen og på vei dit satt han seg fast i trafikken. Det som vanligvis er en 30 min kjøretur ble til 3 timer.
Helt innflyttingsklar hadde vi nok ikke fått båten til de ankom. Her er badet og navigasjonsbordet.
Far og sønn kastet seg over motoren og fikk den i gang etter litt mikking. Roret og riggen ble gått over og alt ser så langt bra ut. Vår første jubeldag! Videre skulle membranen mellom propellen og motoren byttes, og det ble jubeldag 2. For et team!
Dagene har gått med til skruing, mikking, gnikking, vasking, ordning, maling og problemløsning. Emil jobber jevnt og trutt hver dag, mens Iselin og Laszlo bytter på å jobbe på båten og passe Leon. Maria holder hjemmet i orden og sjarmerer lokale helter. Så langt fungerer alt bortsett fra ankervinsjen Lofran, men hva skal vi med det når vi har muskelkraft. ;) Den største skuffelsen har vært redningsflåten. Den ble levert til kontroll, hvor den ble blåst opp og luften gikk like fort ut igjen. Den var gjennommorken og helt ubrukelig. Den måtte byttes ut med en ny, og vi ble kvitt US$ 2000. Planen er å sjøsette båten fredag 20. februar, men før det er Emils lister uendelig lange og fulle av arbeidsoppgaver.
