Namibia, del 2

Dag 3 forlot vi Swakopmund og satt kursen mot Sossusvlei. Første stopp var etter bare en halvtimes ved Dune 7 for å kjøre firhjuling og prøve sandboarding.

Sand, sand og mer sand!

Katie satt utfor først. Man blir plukket opp med firhjuling i bunn av bakken. Emil valgte heller å løpe opp, i alle fall den første gangen.

Akekonkurranse! Emil kom først ned, men Alaina vant ettersom de to andre ble disket pga. for lang dyttehjelp. Så var det guidenes tur. Her vant Emils mann overlegent.

Iselin (og junior) måtte droppe akingen, men fikk en heftig kjøretur rundt på sanddynene isteden.

Etter sandboardingen kjørte vi inn til Walvis Bay og spiste lunsj før en 4,5 times kjøretur ventet.  Vi kjørte både over Kuiseb Pass og Gaub Pass. Områdene er øde og utrolig vakre.  

Vi kom først frem til Sossus Oasis Camp Site etter mørkets frembrudd og innsjekk var ‘a real african experience’ med full forvirring, misforståelser, klabb og babb som etter mye om og men alltid løser seg. Ansatt 1 fant ikke bookingen vår og mente at vi ikke hadde en reservasjon. Ansatt 2 spurte om vi hadde en papirkopi av booking og jeg (Iselin) fisket i farten feilaktig frem en papirkopi som viste bookingen til neste overnattingssted Ai-Ais. Lite hjalp det å fortelle at det var feil ark og feil booking. Kartet skulle frem og vi skulle sendes avgårde til Ai-Ais. Etter lang forklaring forsto de til slutt at jeg bare hadde vist dem feil kopi og at vi vitterlig var på det stedet vi ønsket å være på (og ikke 8 timer kjøring til videre sørover). Ansatt 3 prøvde videre å finne bookingen og vips! Eng var visst ikke så vanskelig å stave allikevel! Vi var booket inn for to netter med camping. http://www.sossus-oasis.com/ = super camp site med vannklosett, dusj og basseng. 

Namibia, del 1

Like før påske hadde Emil en uke undervisningsfri fra UCT og da dro vi på en ukes ferietur til Namibia. Vi fløy fra Cape Town til hovedstaden Windhoek.

Vi kom frem på hostellet sent på kvelden, så alt vi rakk å se av byen var resturanten Joes Beerhouse. Virkelig en stemningsfull og hyggelig restuarant. Emil spiste struts, krokodille, sebra, kudu og oryx. http://www.joesbeerhouse.com/ 



Lørdag morgen dro vi for å hente campingbilen vi hadde booket. Opplegget er genialt! På taket har man flatpakkede telt, som det bare tar noen minutter å sette opp og ta ned. I bagasjen er alt man trenger til campingtur, blant annet soveposer, gassbrenner, vanndunk, kjeler og annet kjøkkenutstyr. Dette er skikkelig luksuscamping, vi hadde nemlig også kjøleskap og campingstoler- og bord med duk. Bilen var en ny, fin og lettkjørt 4x4. Ettersom vi hadde booket på forhånd hentet og kjørte de oss til flyplassen også.   

http://www.camping-carhire.com/



Ingen sak å flytte bilen noen meter selv med teltene oppe.

  

Reisefølget vårt på turen var Katie og Alaina, begge fra USA.

Veiene i Nambia er i all hovedsak grusveier, bortsett fra hovedveiene ut fra Windhoek. Kvaliteten er svært varierende. Namibia er det landet i verden med høyest dødsrate i trafikken, med 45 personer drept på veiene for hver 100 000 innbygger. http://www.foxnews.com/travel/2014/02/21/top-10-deadliest-countries-for-drivers/ Vi ble heldigvis ikke en del av den triste statistikken.



Namibia er et stoooort land. Det er 824 292 km2. Til sammenligning er fastlandet med nærliggende øyer i Norge 323 787 km². Og det er få innbyggere, bare ca. 2,3 mill, men veldig mange dyr. Et lite knippe under:  


Sebra



Giraffer

 


Springbok, gnu og øgle

Dag 2 kjørte vi fra Windhoek til Swakopmund. Vi stoppet i Daan Viljoen game park, som ligger rett utenfor Windhoek. Vi valgte å kjøre den litt lenger landskaplige ruten over Bosua Pass, som delvis går igjennom Namib-Naukluft Park.

Swakopmund er en populær strandby. Den er sterkt preget av sin tyske kolonifortid, både gjennom arkitekturen og at store deler av befolkningen fortsatt snakker tysk. Ettersom vi var her litt utenom sesong var byen veldig stille, nesten litt som en spøkelsesby.

Bildet til høyre er til ære for min far

 

Emils bursdagsgave; en tur til Franschhoek

Det var på tide for Emil å innkassere bursdagsgaven han fikk i januar, som var en helgetur til Franschhoek. Franschhoek ligger en time kjøring fra Cape Town og er kjent for å ha noen av de beste restaurantene i Sør-Afrika. Dette, i tillegg til deres gode viner, vakre natur og flotte arkitektur, har gjort at mange omtaler Franschhoek som mat- og vinhovedstaden i Sør-Afrika. 



Auberge Blingy

Vi bodde på Auberge Blingy, som ligger et bittelite kvartal fra hovedgaten. Det er et lite gjestehus med en vakker hage og store rom. Og badekar!! :) Vi skulle opprinnelig bare bo her i to netter, men vi mistenker at sønnen til eierene fikk sympati med oss på grunn av vår bosituasjon med fire rotete amerikanere og frityrlukt i hagen, så han tilbød oss en ekstra natt gratis. Så da ble vi helt til mandag. Lite visste han om vår granatepleslang kvelden i forveien.

Sjokoladesmaking på Hugenot Fine Chocolates

Utsikt opp mot vingården Mont Rochelle

Etter sjokoladesmakingen og lunsj gikk vi en tur til nærmeste vingård, Mont Rochelle. Emil var litt syk med feber og verking i kroppen, så det ble med denne ene vingården den dagen. Vi spiste en nydelig middag på Dutch East denne første kvelden, som er en fusionrestaurant mellom europeisk og asiatisk kjøkken. 

 

På lørdag formiddag ruslet vi og tittet litt i hovedgaten, med dets små, hyggelig butikker og et fint marked, hvor de solgte håndlagde souvenirer. Emil var heldigvis i bedre form, etter en ganske så strabasiøs natt. 

Lunsj på Café BonBon



Utsikt over Franschhoek fra Haute Cabrière

Vinsmaking og omvisning på vingården på Haute Cabrière

Igjen en helt fantastisk middag, denne gangen på French Connection

Søndagen gikk vi tur i Mont Rochelle naturreservat. Det er flott utsikt over Franschhoek herfra, og massevis av flotte planter og blomster. Stiene er velholdt og godt merket. http://www.montrochellehiking.co.za/ 

 

 

Vi møtte på en flokk bavianer, midt i veien på vei tilbake til byen. De er vennlige og angriper ikke bilene, i motsetning til de som holder til ut mot Cape Point i Cape Town.



På vei hjem til Cape Town på mandagen reiste vi innom tre vingårder, Dieu Donné, Grande Provence (som vi også var innom på vår forrige tur til Sør-Afrika for to år siden) og Leopard's Leap.

Babyshower

De amerikanske samboerne våre arrangerte i dag babyshower for Iselin. Det vanket bleiekake, barnematsmaking, mat og gaver! Alaina var prismus motor for arrangementet og hadde virkelig lagt seg i selen for å stelle i stand en hyggelig ettermiddag. I tillegg til samboerne vår kom også tre norske jenter som også går på UCT, Mathilde, Mathilde og Miriam, og Katie (som vi var i Namibia sammen med).  



Mathilde traff med mynten, men Alaina var den raskeste. Iselin vant melkebælmekonkurransen.




Den kommende pappa'n fikk også være med.



The Bo-Kaap Cooking Tour

Bo-Kaap er et område i sentrum av Cape Town, tidligere kalt Malay Quarter. Det er kjent for sine fargerike hus, og er i dag hovedsakelig et muslimsk område. Vi dro på et Cape Malay matlagingskurs sammen med Sarah.  Malaymat er ikke sterk, men har mye smak. De bruker krydder som koriander, kurri, fennikel og kumin. Og veldig mye frityrstekes. Krydderforhandlerene lager sine egne kryddermikser som de aldri avslører miksen til. De har blant annet to kryddermikser som heter Mother-in-law, den sterke varianten, og father-in-law, som er den milde.

Vi lagde kyllingkurrigryte, samoosaer, chilli bites, og rotier. Vi fikk et lite hefte med oppskriftene så når vi er hjemme i Norge igjen skal vi invitere på Malayaften!

Touren startet med en rusletur rundt i området, hvor Zaine fortalte litt om historie og hvordan det er å bo der nå. Så fortsatte den hjemme på hennes kjøkken, hvor vi sammen lagde mat. Både barn og barnebarn var også hjemme! Så sosialt og hyggelig ble det. Kurset ble avsluttet med en god lunsj i hagen. http://www.bokaapcookingtour.co.za/

Vi gikk innom en lokal butikk og fikk en kjapp innføring i krydder som brukes i Malay matlaging.

Zaine tok oss med på en liten rusletur rundt i Bo-Kaapområdet og fortalte om historien og hvordan det er å bo der i dag.

Krydder som brukes i Malay matlaging

  

Iselin har tatt på forkle og er klar til dyst.



 

Emil er godt i gang med kyllingkarrigryten

Ingrediensene til gryten er

- kylling

- hvitløk

- ingefær

- tomater

- sitron

- salt

- sukker

- karri

Deigark (pastry leaves) friteres og spises som snacks

 

Chilly bites (daltjies), samosa og snacks, alt fritert. Smaksprøver underveis er en selvfølgelighet.

Rooties kjeves ut. Bordet var litt lavt for Emilsen så ryggen fikk lide

Den legges så forsiktig ned i stekepannen

Så stekes den første på en side

før den snus og stekes på andre siden

Til slutt puffes sammen for å få den lett og luftig

 

Matlagingstouren ble avsluttet med denne lille karen som fotograf